Under studentopprørene i 1988 ble Aung San Suu Kyi involvert i politiske protester og bidro til grunnleggingen av Nasjonalligaen for demokrati (NLD), som vant valget i 1990. Valget ble imidlertid ikke anerkjent av den militære regjeringen i Burma.

Aung San Suu Kyi hadde allerede blitt satt i husarrest før valget i 1990. Hun forble i husarrest i Burma i nesten 15 av de 21 årene fra juli 1989 til løslatelsen i november 2010. Suu Kyi har blitt et ikon for politisk frigjøring og demokrati i Burma. Hennes ikke-voldelige kamp fikk internasjonal anerkjennelse da hun mottok Nobels fredspris i 1991.

Aung San Suu Kyi er den høye beskytter for Raftos menneskerettighetshus i Bergen, Norge. Hun avla Bergen et historisk besøk i juni 2012.

Suu Kyi har fått sterk kritikk fra verdenssamfunnet de senere år, ettersom hun som politisk leder ikke har fordømt eller grepet inn for å stoppe de burmesiske militære angrepene på rohingyaene. I 2017 flyktet over 600 000 mennesker fra delstaten Rakhine i vest-Myanmar til Bangladesh.

Den norske Burmakomité og Raftostiftelsen møtte Aung San Suu Kyi i Myanmar 6. desember 2017 og oppfordret henne til å anerkjenne menneskerettighetsbruddene overfor rohingyaene. «Aung San Suu Kyi må være tydeligere i å anerkjenne overgrepene på rohingyaene», sier Jostein Hole Kobbeltvedt, administrerende direktør for Raftostiftelsen.